Tilbake til startsiden

Albert Olsens smie, låse- og sykkelverksted

 

 

 


Adressen er Bjørnegårdsvingen 27. (Gårdsnr. 82, Bruksnr. 5)

Albert Olsen etablerte her en smie og et låseverksted etter at han hadde kjøpt eiendommen Foss i 1898.

Smia fikk kraft fra Bjørnegårdsfossen. Albert Olsen bygget en dam og laget selv en turbin i underetasjen på smia. Han konstruerte maskiner og smidde sine egne verktøy. Foruten å smi sko til hester, smidde han blant annet hjulbeslag og beslag til kjelker fra
Franzefoss ski- og kjelkefabrikk. Videre fant han opp, og tok patent på, en sikkerhetslås som ble mye brukt, helt frem til 1970-tallet (se nederste bilde). Det ble produsert 8000 slike låser i året. Han produserte også dreide emballasjestokker i tre til linoleumsruller for
Victoria Linoleumsfabrikk
i Sandvika.

I 1903 sa Albert Olsen opp jobben han hadde som smed på Vøyen og startet for fullt som selvstendig næringsdrivende på Foss. Han bygget nytt hus som sto ferdig i 1905.

Et sykkel- og mopedverksted ble oppført under andre verdenskrig (1940−1945).

Nær verkstedet satte Albert Olsen tidlig opp et teinested med renne til å fange fisk i. Det inngår som en del av kulturmiljøet i dag. Teinestedet er fortsatt så intakt at det kan tas i bruk for å demonstrere denne gamle fiskemetoden.

Familien Olsen har i tre generasjoner vært ildsjeler for kultivering av fisk i Sandviksvassdraget. Stamfisken fanges og samles i kummer bak den gamle smia fra midten av oktober. Der strykes fisken, og rognen legges til kunstig utklekking i Hamang Klekkeri. Om våren settes yngelen ut øverst i Isielven og i Lomma. Bygningen på klekkeriet er fra 1857, og klekkeriet er Norges eldste som fortsatt er i drift.

Etter at Albert Olsen døde, overtok sønnen Magnus Hugo Olsen Foss. Han var en av grunnleggerne av Vestre Bærum Sportsfiskere som ble stiftet i 1936. Deretter var det hans sønn, Sverre Olsen Foss, som overtok. Sverre giftet seg med Åse Antonsen som flyttet inn i Bjørnegårdsvingen 27 i 1951. Hun var opptatt av miljø og fiske, og bidro mye i arbeidet på stedet. Sverre og Åse hadde ikke barn, men de holdt i alle år åpent hus for ungdom som var fiskeinteresserte. Sverre Olsen Foss fikk kongens fortjenestemedalje i gull for tre generasjoners arbeid med å bevare lakse- og ørretstammen i Sandviksvassdraget. Sverre døde i 2001. Åse var den siste som bodde igjen i huset på Foss. Hun døde i 2015.

I 2020 var det Morten Merkesdal i Bærum kommune som viderefører kultiveringsarbeidet. Han ble lært opp av Sverre Olsen Foss.

For å komme over til Olsens eiendom, gikk man tidligere på en låsbar støpejernbro. Den er nå erstattet av en ny bro.

Olsens bolig, smia og sykkelverkstedet er det eneste som står igjen etter den gamle småindustrien langs Sandvikselven. Verkstedet som Albert Olsen etablerte er i dag et lite teknisk museum.

Bærum kommune overtok stedet i 2019.


Kilder:

Tveito, Kari Gro. (2020). Sykkelsmed og naturverner. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 60. Kan studeres på Bekkestua bibliotek.

Lokalhistoriewiki

Kulturminner i Sandvika. (2005). Bærum kommune. Kultur- og idrettsforvaltningen

Sandvika kultursti. Bærum kommune. Kultur- og idrettsforvaltningen

Hamanglia boligsameie

Sandvika by 10 år 2013

 

 

 

 

 



 

Albert Olsens verksted 2009. Sett fra vest. Kilde: Bærum bibliotek
Vi ser den gamle støpejernsbroen, sykkelsmedbroen, over Sandvikselven. Broen er nå erstattet av en ny bro. Kilde: Disen, Ole H. P. (2018). Requiem for sykkelsmedbroa. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 58
Se også Detaljkart
Albert Olsens verksted 2019. Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning
Sikkerhetslåsen som Albert Olsen hadde patent på.
Kilde: Harald Kolstads bildesamling

Interiør fra det gamle sykkelverkstedet til Albert Olsen. Her henger det gammelt verktøy. Kilde: Teinesteder 2022

Sverre Olsen, Alberts barnebarn, med kunde 1978.
Kilde: Bærum bibliotek